5 % av bildesalget går til Amnesty International.

Amnesty International er en verdensomspennende og medlemsstyrt menneskerettighetsorganisasjon. Organisasjonen er uavhengig av enhver regjering, økonomisk aktør, politisk overbevisning og religiøs tro.

www.amnesty.org

www.amnesty.no

Hva går pengene til?

Amnesty International Norge gir omlag 40 prosent av sine inntekter til det internasjonale sekretariatet i London (IS). Det internasjonale budsjettet for 1997/98 lå på rundt 210 millioner norske kroner - dette inkluderte ikke kostnadene til de nasjonale avdelingene eller det det kostet Amnestys medlemmer å sende ut tusenvis av brev, telefaxer o.l. hver måned.

Pengene brukes til å etterforske menneskerettighetsbrudd, til å sende ut Amnesty-delegasjoner til land som bryter menneskerettighetene og til å administrere bevegelsens publikasjoner, kampanjer og andre aktiviteter.

Her følger noen eksempler på hva Amnestys arbeid koster:
Å sende ut en URGENT ACTION fra IS (fax og epost) koster over 600 kr.
Å utrede, dokumentere og sammenstille informasjon i arbeidet med en fangesak koster i gjennomsnitt ca. 62 000 kr per sak.
Når en delegasjon gjør en undersøkelsesreise til et land, koster det i snitt ca. 38 000 kr per reise.

Kampanjer og aksjoner

Hvert år har Amnesty International to verdensomspennende kampanjer for å rette oppmerksomheten mot grove menneskerettighetsbrudd. Landkampanjene, som varer i ca. seks måneder, retter seg mot et utvalgt land og bygges som regel opp rundt en Amnesty-rapport hvor våre bekymringer skisseres. Amnestys medlemmer bes om å videreformidle disse bekymringene i sitt eget land og til å skrive til embedsfolk i det landet kampanjen retter seg mot. På 1990-tallet har slike landkampanjer vært rettet mot bl.a. Tyrkia, Kina, Colombia og det tidligere Jugoslavia. I tillegg organiserer Amnesty mange aksjoner av kortere varighet som f.eks. rettes mot land hvor det skjer en plutselig forverring av menneskerettighetssituasjonen.

Amnesty har også temakampanjer hvor meningen er å øke bevisstheten om et spesielt tema innenfor vårt mandat. Kampanjene kan gjerne pågå i opptil et år. Eksempler på slike er flyktningekampanjen i 1997 og kampanjen for Verdenserklæringen om menneskerettighetene i 1998.

URGENT

URGENT ACTION ble startet i 1973 av Tracy Ulltveit-Moe, en etterforsker i Amnesty International, og involverer i dag 80 000 personer over hele verden. Amnestys hovedkvarter i London (IS) bestemmer når en hasteaksjon skal sendes ut. Det skjer når det er en overhengende fare for at noen skal bli torturert, bortført eller henrettet, eller når en fanges helsetilstand er så dårlig at han/hun trenger snarlig legebehandling.

URGENT kontoret i Norge får daglig fire eller fem saker tilsendt fra IS over e-post. Kontoret redigerer sakene og velger ved hjelp av en database ut 10-15 norske medlemmer som skal jobbe med hver sak. Hvert medlem av URGENT får i gjennomsnitt én ny sak per måned.

I 1997 var det mer enn 900 appellsaker hvorav nærmere 600 var nye saker. Hver hasteaksjon avstedkommer opptil 5 000 appeller - enten som brev, telex, fax, telegram eller e-post - og setter et sterkt internasjonalt press på de makthavere som begår brudd på menneskerettighetene. I ca. 30 prosent av sakene skjer det en påviselig bedring av situasjonen - personer som har "forsvunnet" dukker opp igjen, andre blir reddet fra tortur og henrettelser og atter andre blir sluppet fri.